Iglesia Catolica Palmariana

ÈN, HELLIG, KATOLSK, APOSTOLISK OG PALMARIANSK KIRKE

Den sanne Evige Tids Katolske Kirke,
grunnlagt av Vår Herre Jesus Kristus.
Legitim Tronfølger etter Sankt Peters Kathedra,
Styrt av hans Hellighet Pave Peter III,
De Glória Ecclésiæ

Den sanne Evige Tids Katolske Kirke, grunnlagt av Vår Herre Jesus Kristus. Legitim Tronfølger etter Sankt Peters Kathedra, Styrt av hans Hellighet Pave Peter III,
De Glória Ecclésiæ

Dette er det eneste offisielle nettstedet til Den Ene, Hellige, Katolske, Apostoliske og Palmarianske kirke, godkjent av Hans Hellighet Pave Peter III, Generalsuperioren til Karmelittordenen av det Hellige Ansikt. For ytterligere undersøkelser av Den Palmarianske Hellige Kirken er det viktig å kun gå til de sosiale mediekontoene som er autorisert av Den Palmarianske Hellige kirken, hvorav noen er lenket til nederst på denne siden. Flertallet av andre publikasjoner på internett inneholder usannheter og vil være forvirrende og upresise.

Hvor holder den Evige Tids Katolske Kirke til?

Den 30. mars 1968 åpenbarte Den Aller Helligste Jomfruen av Carmel for første gang seg til fire jenter fra landsbyen El Palmar de Troya, Sevilla, Spania, ovenfor et lentisk-tre. Av treet er ingenting igjen etter denne første tilsynekomsten, da hengivne følgere siden har kuttet av og beholdt grenene i form av dyrebare relikvier. På nøyaktig samme sted ble det satt opp et lite trekors, og rundt dette ble det sagt bønner, og seere mottok himmelske besøk. På denne måten ble stedet som Den Aller Helligste Jomfru valgte til hennes første tilsynekomst holdt i minne. Senere ble Jesu Hellige ansikt og bildet av Vår Mor av Palmar satt opp der.

Etter de fire første jentene var det andre seere som opplevde ekstraordinære ekstaser og mottok viktige himmelske beskjeder.

Dette Hellige Sted, som i fremtiden skulle bli Den Hellige Palmarianske Kirkes Stol, hadde blitt forberedt av Den Helligste Jomfru Maria i over et århundre via hennes tallrike åpenbaringer på forskjellige steder, som La Salette i 1846, Lourdes i 1858, Fatima i 1917, Garabandal i 1961, og mange andre steder.

Det var det Hellige Sted Lentisco av El Palmar de Troya som gradvis kunngjorde den bekymringsfulle situasjonen i den katolske kirken, hendelsene som skulle ramme den i fremtiden, straffen og katastrofene som skulle finne sted for hele menneskeheten, som kun kunne reduseres via bønn, bot og ved for å utrydde den inderlig skadelige progressivismen som er innført i Kirken, eksemplifisert ved å gi ut nattverden i hånden, motta den stående i stedet for å knele, tilfeller hvor mange prester og nonner kaster sine hellige habitter til side…

Ødeleggelsen av kirken ved forfalskning av tradisjonell lære, endringer i liturgien, avskaffelsen av det Hellige Messeofferet og detroniseringen av den Aller Helligste Jomfru Maria og av utallige Helgener fra kirke, har ført til åndelig ruin for et enormt antall medlemmer i Kirken.

Etter så mange advarsler dukket Kirkens Mor, Den Aller Helligste Jomfru, opp i denne landsbyen hvorfra hun, som Guddommelig Hyrdinne og Lege, endelig gjorde seg klar til å fornye Kirken, etterom den romerske kirke var på veien mot apostasi. Fra den tid forekom det utallige tilsynekomster både av den Aller Helligste Jomfru og av Vår Herre Jesus Kristus, av den evige Fader og av et stort antall Helgener, som gradvis forberedte seg på kommende begivenheter i Den Hellige Moderkirke.

De kontinuerlige meldingene mottatt av de mange seerne, offentlige mirakler, kurer og andre mystiske fenomener i El Palmar, trakk en stadig økende strøm av pilegrimer, ikke bare fra Spania, men også fra alle deler av verden, på jakt etter tradisjon og sannhet – som ikke lenger var å finne i de romerske kirkene.

Den viktigste seeren som ble valgt av Gud til å spre de transendente budskapene som skulle gis i El Palmar, var en ung mann fra Sevilla, født 23. april i år 1946. Han skulle bli den store fremtidige Paven i Den Hellige Moderkirke med Stol i dette Hellige Sted, nemlig Gregor XVII. Clemente Domínguez y Gómez, som hovedseer av El Palmar, var ikke bare en viktig mottaker av beskjeder; snarere ledsaget den Aller Helligste Jomfru Maria Hennes appeller med utallige mystiske fenomener som hun ga til ham, tydelige tegn som bekreftet sannheten om åpenbaringene: vidunderlige ekstaser, omvendelser, mirakuløse kurer, stigmaer, mystiske nattverder og så videre. Stigmaer han mottok var et helt klart tydelig for alle som ydmykt ønsket å erkjenne Sannheten. Fra den tid skulle Clemente Domínguez oppfylle et av de vanskeligste oppdragene en person kan ha. Likevel, ved hjelp og styrke fra Gud og hans Aller Helligste Mor, overvant han og kjempet videre med utholdenhet og tapperhet for å forsvare Sannheten.

Clemente var på tallrike reiser og forkynte på El Palmar. Han inviterte verden til å bli kjent med det ene stedet for frelse i møte med det forfall, forvirring og mørke som hersker i den romerske kirke. Til tross for angrepene, kritikken og baktalelsene mot ham, var han trofast mot oppdraget som ble gitt ham, og henga seg selv med tapperhet og handlekraft til den vanskelige oppgaven å spre Himmelens ord.

Den kontinuerlige bønnen, sammen med konstant bot som Herren og den Aller Helligste Jomfru forespurte på dette Hellige Sted, og som dets hengivne nidkjært praktiserte, tok ikke lang tid til å produsere sine frukter.

Noen år etter den første åpenbaringen ble det åndelige grunnlaget organisert i den Siste Tids viktigste Religiøse Orden. Ordinasjonene og innvielsene til medlemmene av det nye kirkehierarkiet i dets forskjellige grener produserte et episkopalt og apostolisk kollegium som vokste til å ha et betydelig antall medlemmer som kunne bidra til å ivareta den Hellige katolske tradisjonen på dette Hellige Sted. På stedet som ble valgt for å bevare katolisismens renhet og vitalitet, og dermed bli det fremtidige pavedømmet, forberedte palmarianerne seg ikke bare åndelig, men påbegynte også den materielle nødvendighet av å bygge et tempel til Gud hvor sann tilbedelse skulle utføres, stadig mer dekadent andre steder i verden.

Så da, på dette samme Hellige Sted hvor den Aller Helligste Jomfru Maria ble synlig i den første tilsynekomsten, og etter hennes mors begjæring, ble dagens Katedral-Basilika til Vår Kronede Mor av Palmar bygget. Innsatsen var stor og mektig fra de første palmarianerne slik at denne drømmen kunne virkeliggjøres, og deres tro og tillitsfulle bønn møtte svar fra Guddommelig Forsyn.

Den 30. mars 1968 åpenbarte Den Aller Helligste Jomfruen av Carmel for første gang seg til fire jenter fra landsbyen El Palmar de Troya, Sevilla, Spania, ovenfor et lentisk-tre. Av treet er ingenting igjen etter denne første tilsynekomsten, da hengivne følgere siden har kuttet av og beholdt grenene i form av dyrebare relikvier. På nøyaktig samme sted ble det satt opp et lite trekors, og rundt dette ble det sagt bønner, og seere mottok himmelske besøk. På denne måten ble stedet som Den Aller Helligste Jomfru valgte til hennes første tilsynekomst holdt i minne. Senere ble Jesu Hellige ansikt og bildet av Vår Mor av Palmar satt opp der.

Etter de fire første jentene var det andre seere som opplevde ekstraordinære ekstaser og mottok viktige himmelske beskjeder.

Dette Hellige Sted, som i fremtiden skulle bli Den Hellige Palmarianske Kirkes Stol, hadde blitt forberedt av Den Helligste Jomfru Maria i over et århundre via hennes tallrike åpenbaringer på forskjellige steder, som La Salette i 1846, Lourdes i 1858, Fatima i 1917, Garabandal i 1961, og mange andre steder.

Det var det Hellige Sted Lentisco av El Palmar de Troya som gradvis kunngjorde den bekymringsfulle situasjonen i den katolske kirken, hendelsene som skulle ramme den i fremtiden, straffen og katastrofene som skulle finne sted for hele menneskeheten, som kun kunne reduseres via bønn, bot og ved for å utrydde den inderlig skadelige progressivismen som er innført i Kirken, eksemplifisert ved å gi ut nattverden i hånden, motta den stående i stedet for å knele, tilfeller hvor mange prester og nonner kaster sine hellige habitter til side…

Ødeleggelsen av kirken ved forfalskning av tradisjonell lære, endringer i liturgien, avskaffelsen av det Hellige Messeofferet og detroniseringen av den Aller Helligste Jomfru Maria og av utallige Helgener fra kirke, har ført til åndelig ruin for et enormt antall medlemmer i Kirken.

Etter så mange advarsler dukket Kirkens Mor, Den Aller Helligste Jomfru, opp i denne landsbyen hvorfra hun, som Guddommelig Hyrdinne og Lege, endelig gjorde seg klar til å fornye Kirken, etterom den romerske kirke var på veien mot apostasi. Fra den tid forekom det utallige tilsynekomster både av den Aller Helligste Jomfru og av Vår Herre Jesus Kristus, av den evige Fader og av et stort antall Helgener, som gradvis forberedte seg på kommende begivenheter i Den Hellige Moderkirke.

De kontinuerlige meldingene mottatt av de mange seerne, offentlige mirakler, kurer og andre mystiske fenomener i El Palmar, trakk en stadig økende strøm av pilegrimer, ikke bare fra Spania, men også fra alle deler av verden, på jakt etter tradisjon og sannhet – som ikke lenger var å finne i de romerske kirkene.

Den viktigste seeren som ble valgt av Gud til å spre de transendente budskapene som skulle gis i El Palmar, var en ung mann fra Sevilla, født 23. april i år 1946. Han skulle bli den store fremtidige Paven i Den Hellige Moderkirke med Stol i dette Hellige Sted, nemlig Gregor XVII. Clemente Domínguez y Gómez, som hovedseer av El Palmar, var ikke bare en viktig mottaker av beskjeder; snarere ledsaget den Aller Helligste Jomfru Maria Hennes appeller med utallige mystiske fenomener som hun ga til ham, tydelige tegn som bekreftet sannheten om åpenbaringene: vidunderlige ekstaser, omvendelser, mirakuløse kurer, stigmaer, mystiske nattverder og så videre. Stigmaer han mottok var et helt klart tydelig for alle som ydmykt ønsket å erkjenne Sannheten. Fra den tid skulle Clemente Domínguez oppfylle et av de vanskeligste oppdragene en person kan ha. Likevel, ved hjelp og styrke fra Gud og hans Aller Helligste Mor, overvant han og kjempet videre med utholdenhet og tapperhet for å forsvare Sannheten.

Clemente var på tallrike reiser og forkynte på El Palmar. Han inviterte verden til å bli kjent med det ene stedet for frelse i møte med det forfall, forvirring og mørke som hersker i den romerske kirke. Til tross for angrepene, kritikken og baktalelsene mot ham, var han trofast mot oppdraget som ble gitt ham, og henga seg selv med tapperhet og handlekraft til den vanskelige oppgaven å spre Himmelens ord.

Den kontinuerlige bønnen, sammen med konstant bot som Herren og den Aller Helligste Jomfru forespurte på dette Hellige Sted, og som dets hengivne nidkjært praktiserte, tok ikke lang tid til å produsere sine frukter.

Noen år etter den første åpenbaringen ble det åndelige grunnlaget organisert i den Siste Tids viktigste Religiøse Orden. Ordinasjonene og innvielsene til medlemmene av det nye kirkehierarkiet i dets forskjellige grener produserte et episkopalt og apostolisk kollegium som vokste til å ha et betydelig antall medlemmer som kunne bidra til å ivareta den Hellige katolske tradisjonen på dette Hellige Sted. På stedet som ble valgt for å bevare katolisismens renhet og vitalitet, og dermed bli det fremtidige pavedømmet, forberedte palmarianerne seg ikke bare åndelig, men påbegynte også den materielle nødvendighet av å bygge et tempel til Gud hvor sann tilbedelse skulle utføres, stadig mer dekadent andre steder i verden.

Så da, på dette samme Hellige Sted hvor den Aller Helligste Jomfru Maria ble synlig i den første tilsynekomsten, og etter hennes mors begjæring, ble dagens Katedral-Basilika til Vår Kronede Mor av Palmar bygget. Innsatsen var stor og mektig fra de første palmarianerne slik at denne drømmen kunne virkeliggjøres, og deres tro og tillitsfulle bønn møtte svar fra Guddommelig Forsyn.

Da Pave Sankt Paul VI døde i 1978 ble seeren Clemente, som da var biskop, valgt og kronet til Pave av Herren i en praktfull åpenbaring i Santa Fe de Bogotá, Colombia. Denne ærerike Pave Gregory XVII innkalte to Store, Hellige og Dogmatiske Råd, som brakte frem Sanne Edelstener fra den Hellige Skatten av Guddommelig Åpenbaring, for eksempel de forskjellige avhandlingene om doktrine og moral.

Den Sanne Paven er i dag bosatt i El Palmar de Troya, og regjerer med navnet Peter III. Han er den autentiske Paven, Kristi stedfortreder på jord. Den som ikke støtter ham, støtter ikke Kristus. Bare prestene i den Ene, Hellige, Katolske, Apostoliske og Palmarianske Kirke har gyldig makt til å administrere de Hellige Sakramenter og feire Det Hellige Messeoffer.

For tiden samles tallrike troende fra mange nasjoner i hengivne pilegrimsreiser til dette Hellige Sted, og gir tilbedelsen som skyldes til Gud og hans Aller Helligste Mor, og for å godtgjøre for menneskehetens synder. Tilbedelsen her, andektig og storslått, og prosesjonene av hengiven spiritualitet, holder troen levende og glødende, mens de venter på triumfen til Den Hellige Palmarianske Kirke.

Den Sanne Kirkes kjennemerker

1. Kristi kirke er: Én, Hellig, Katolsk, Apostolisk og Palmariansk:

  • Hun er ett i troen, fordi sannheten som er åpenbart av Gud er den samme for alle; En i regjering, fordi det er ett eneste synlig Hode, Paven; og ett i Sakramentene, fordi de er de samme for alle Kirkens troende.
  • Hun er Hellig, fordi hennes grunnlegger er Hellig; hennes lære er Hellig; hennes mål og mange av hennes medlemmer er Hellige.
  • Hun er Katolikk, fordi hun er universell, for hun omfavner alle sannheter og er for alle folkeslag.
  • Hun er Apostolisk, fordi hennes hierarki og doktrine stammer fra Apostlene.
  • Hun er Palmariansk, fordi hennes Stol er nå i El Palmar de Troya (Sevilla, Spania).

2. Kristi sanne kirke er ufeilbarlig, uovervinnelig og uslitelig, ved selve løftet fra Hennes Guddommelige Grunnlegger: «Helvetes porter skal ikke seire over henne.»

3. Kristi Sanne Kirke kalles også «Den Palmarianske Kristne Kirke av det Hellige Ansikts Karmelitter, ‘Den Palmarianske Kristne Kirke’ eller «Den Palmarianske Kirke’; siden dette i hovedsak er nøyaktig det samme som å si «Kirken, Én, Hellig, Katolsk, Apostolsk og Palmariansk.»

4. Den Palmarianske Kirken er den eneste og autentiske kristne kirke, et navn som kommer til henne fra Kristus, hennes Guddommelige Grunnlegger.

5. Den 6. august 1978, etter pave Sankt Paul VIs død, valgte og kronet Vår Herre Jesus Kristus, akkompagnert av apostlene Sankt Peter og Sankt Paul, den nye paven, Sankt Gregor XVII den Store. Fra dette øyeblikk opphørte den romerske kirke å være den sanne Kirke.

6. På grunn av apostasien til den romerske kirken, overførte Kristus Kirkens Stol fra Roma til El Palmar de Troya den 9. august 1978. Ved valget av pave Sankt Gregory XVII den Store og overføringen av Stolen til El Palmar de Troya, fikk den Sanne Kristi Kirke Den Palmarianske tittelen.

7. Den Hellige Ånd er sjelen til én enkelt Sann Kirke, nemlig den Ene, Hellige, Katolske, Apostoliske og Palmarianske. Utenom henne er det ikke mulig for den mest Guddommelige Parakletten å ta bosted i sjeler.

8. Medlemmene av Den Palmarianske Kirken utgjør Ordenen av Karmelittene av det Hellige Ansikt i samvær med Jesus og Maria, som består av tre grener: Brødre, Nonner og trofaste Tertiære.

9. Den 30. juli 1982 tilbaketrakk Pave Sankt Gregory XVII alle makter fra biskoper, presbytere og diakoner utenfor den sanne kirke, den Ene, den Hellige, den Katolske, den Apostoliske og Den Palmarianske. Han tilbaketrakk også den Hellige karakteren tilbake fra alle relikvier, bilder, gjenstander brukt i tilbedelse, altere og så videre fra de apostatiske, kjetterske og skismatiske kirker. Dessuten forsvant den eukaristiske tilstedeværelsen til Kristus og Maria fra alle tabernaklene i verden som ikke tilhørte Den Palmarianske Kirken.

10. Biskoper, prester og diakoner utenfor Den Ene, Hellige, Katolske, Apostoliske og Palmarianske Kirke har ingen gyldig makt til å utføre noen prestetjeneste.